Jazz, live, siden 1980

Noen kjenner meg kanskje fra konserter med Caledonia Jazzband, Magnolia Jazzband, The Real Thing, eller Majken. Andre har muligens sett meg i programmet "Bandbox" på TV for mange år siden, lest en artikkel i Jazznytt, eller møtt meg i forbindelse med Rikskonsertene. Her er litt mer om meg.

Jeg ble født i Oslo 1966, den sommeren Beatles knivet med Herb Alpert på hitlistene og Jens Bjørneboe ble dømt for "Uten en tråd". Jeg har to eldre brødre som viste å løfte rundt på meg hvis jeg ble for ivrig. De første årene gikk det i "fopall" og langrenn. Så begynte jeg å spille piano hos Amalie Christie, senere kjent som en av Norges fremste offentlige rockhatere. Hun kjørte meg i gehørspill fremfor notelesing, og lærte meg å bruke øra og hukommelsen når jeg spilte Bach. Etter noen år på kornett i Steinerskolens musikkorps Gjallarhorn, var grensen nådd. Jeg ville ha noe mer bråkete, og begynte å spille trommer i The Royal Rakes, bandet til bror Eyvind, med Håkon Gjesvik på piano.

Fra Bach til Malla
I 1980 ble jeg "oppdaget" og fikk noen spillejobber med Christiania Jazzband på legendariske Malla Jazzhus i Oslo. Jeg var en blek og anemisk 14-åring. Fatter'n kjørte trommer og jeg lovet å ikke drikke øl. I 1982 ble Caledonia Jazzband dannet, og året etter ble bandet invitert til å spille på New Oreans Jazz & Heritage Festival. En sterk opplevelse, der en verden av spennende jazz, r & b, gospel, soul, funk, cajun og zydeco åpnet seg. Jeg må bare bryte sammen å tilstå: Siden da har groovy, svart, amerikansk musikk ligget mitt hjerte nærmest. Det ble ikke mer Bach på meg...

Student
Etter en middelmådig artium på naturfaglinjen i 1985, turnerte jeg i hele Norge med Ytre Suløens Jazzensemble. I 1986-87 var jeg i militæret. Da jeg returnerte, studere jeg historie, idéhistorie og statsvitenskap på Blindern. Jeg synes det var kult å gå med frakk, røyke rullings og diskutere Habermas. Det ble syv år der. Jeg kombinerte lesing med spilling, og greide å finansiere studiene med klubb-, revy- og dansejobber (Caledonia jazzband, Tom Lund, Peter Kjellin). I 1994 leverte jeg min hovedoppgave i statsvitenskap, - en blekke med en lang tittel. Tema var utviklingen av tysk nasjonalisme. Fikk jeg så brukt oppgaven til noe? Nei, ikke direkte, men jeg angrer ikke på at jeg skrev den.

Konsertpusher
Noen uker senere ringte gitarist Staffan William-Olsson og lurte på om jeg ville komme på audition i The Real Thing. Jeg fikk jobben. Det var deilig å hvile hodet og bare tenke på én ting - å bli en bedre trommeslager. The Real Thing kjørte buss i hele Norden, spilte på utallige jazzfestivaler, var husband på TV2, laget plater på egen label, og gjorde mange skoleturneer for Rikskonsertene. Men etter tre år på veien, og ca 300 konserter i smoking, kom rastløsheten. Fast jobb som informasjonskonsulent i Rikskonsertene ble løsningen i 1998. På kveldene ble det spilling med Sandvika Storband, The Sinatra Songbook og Magnolia Jazzband.

2001 giftet jeg meg med Majken, og ble redaktør i Jazznytt. Etter at jeg avsluttet i Jazznytt, var jeg frilans musiker, produsent og skribent. Jeg produserte min første skoleturné for Rikskonsertene og turnerte en del innimellom. I 2004 fikk Majken og jeg en sønn, Zacharias. Jeg fikk dessuten fast jobb som produsent i Rikskonsertene, der jeg tilrettelegger konserter for barn og unge. Jeg involverte meg også i støttekonserten JazzAid, og utga en bok om norske ord og uttrykk, Rosinen i pølsa, sammen med Knut Lystad og Rune Semundseth.

De siste årene har jeg spilt med The Real Thing, Magnolia Jazzband, Majken, Lillian Boutté, Georg Reiss og The Sinatra Songbook. For tiden bor jeg i København. Livet og jazzen går sin gang.